Tid
Coaching Drømmer Eventyret Natur Tilstedeværelse

Slik er det å flytte til fjells

By on 6. september 2017

(For oss foreløpig, vel og merke).

Noen uker har gått siden vi flyttet inn her i vårt lille krypinn på fjellet. Vi har ordnet og ryddet, det er koselig her nå, spesielt på kveldene når stearinlysene er tent og regnet pisker mot vinduene. Vi har kjøpt oss en vakker tomt, men bor foreløpig i en leid leilighet med tre soverom og en stor badstu. Badstua får vi imidlertid ikke brukt, den er full av klær og utstyr. Det går helt fint å bo tettere enn vi har gjort de siste årene, jeg merker at det ikke er så farlig hvordan jeg bor, bare jeg får være sammen med de aller viktigste, og gjøre det som er riktig for meg og oss.

“Pass deg, så du ikkji tråkka ned nokon”

Jeg finner fortsatt hverken boblejakka mi, favorittullgenseren, det store fatet eller potetgullbolla. Det ligger nok fortsatt nedpakket i pappesker på en låve. Kjolene og de høye hælene henger for det meste ubrukt i skapet, selv om jeg slår til innimellom og kler meg opp. For du skal vite, stilen er en helt annen her oppe enn der nede i byen. Jeg har gått til innkjøp av terrengløpesko, ny boblejakke, pulsklokke og to par nye sneakers. Snart er jeg integrert. For du skjønner; mammaene her er superspreke, og de går sporty kledd. I fargerikt turtøy, joggesko, lue, ull og dunjakke. Og første skoledag fikk jeg følgende kommentar av en lokal helt; “Du må passe deg, så du ikkji tråkka ned nokon med dessa høge hælan dine”! Han sa det med et digert og godt smil, da – men jeg skjønte at de splitter nye Acne-bootsene mine nok ikke kommer til å bli så mye brukt fremover. Byløven er i ferd med å forvandle seg til ei fjellgeit. Kanskje legger jeg etterhvert om til nynorsk her på bloggen, også. Hva syns du om det, egentlig?

Hverdagsantrekk til fjells.

Det nye hverdagsantrekket ser noenlunde sånn ut.

Tid, baby, tid!

Tiden går langsommere her oppe på fjellet. Jeg løper ikke lenger mellom alt jeg skal, fra barnehage til jobb, fra båten til trikken, fra møte til møte, fra jobben til butikken. Jeg merker allerede at vi som familie har mye mer tid til hverandre enn hva tilfellet var da livet sentrerte seg omkring Oslo. Fra å bruke litt under to timer hver dag på å forflytte meg til og fra jobb, bruker jeg nå fem minutter til kontoret (ja, du leste riktig-jeg har fått meg kontor på Hemsedal Veksthus, og sitter der halve uka). Skolen og barnehagen ligger kun fem minutter å kjøre fra der vi bor, og på samme sted, så vi kan levere og hente begge barna samtidig. De er sammen i skolegården når det er friminutt og utetid, det er så fint at de kan ha hverandre i nærheten når vi ikke er der. Etter skole – og barnehagetid kan vi dra på fjelltur, om vi ønsker det. Grille litt. Det er fortsatt tid. Eller hva med en overnatting ute?

Sove ute

7-åringen elsker å sove ute.

I aktivitet

I likhet med mammaene, er også fedrene og barna spreke her i Hemsedal. Barna er i aktivitet hele tiden, det er sykkel, sparkesykler, idrett, fjell og friluftsliv som gjelder. Jeg fikk hakeslepp første gang jeg så nabogutten på 8 år plutselig ta baklengs salto mens han stod på plenen. Leug og mjuk, altså! I tillegg til at Linus skal begynne på frikjøring/jibbe-trening, har han begynt på fotball her, og spiller fotball i alle ledige øyeblikk på skole og på SFO (han har også vært med på fotballcup, og scorte da 22 mål!) Ja, når han ikke spikker, har sløyd eller sender opp raketter, da. For det er de driver med på SFO her, skal du vite. Selv har jeg begynt å løpe med en tidligere langrennsløper, vi kjenner hverandre fra skimiljøet i ungdommen. Hun har som meg, flyttet tilbake til fjellet, etter flere år i byen. I tillegg har jeg hørt rykter på bygda om at det skal startes opp et asthanga yoga-studio her, og det er jo helt fantastisk, nå som jeg smått om senn kan vende tilbake til yogaen! Og mannen, spør du? Jo, han har fått seg jobb som prosjektleder i Hallinghelse, og virker storfornøyd. Så alt ser ut til å ordne seg!

Trening ute

Her oppe blir vi spretne, leuge og mjuke, skal jeg si deg!

Frihet

Etter å ha jobbet med å finne ut hva mine kjerneverdier er, gjennom å selv bli coachet, har jeg kommet til at frihet er en av dem. Og jeg må klype meg i armen, nå styrer jeg dagene mine selv. Jeg kan ta det rolig med barna på morgenkvisten, og hente dem tidlig flere dager i uka for så å heller jobbe litt igjen på kvelden. Siden jeg er min egen sjef, innvilger jeg meg også en blund eller meditasjonsøkt midt på dagen (det syns jeg flere sjefer skulle tenkt på), for å øke min egen produktivitet, kreativitet og effektivitet.

Jeg kan ta meg en fjelltur når som helst, få påfyll og frisk luft før jeg setter i gang igjen med oppgavene mine. Jeg har også fått meg et par fjellturer med mannen min, mens barna har vært på skole og i barnehage (hysj, ikke si det til dem!).

Free as a bird

Og jeg har mer enn nok å gjøre på jobbfronten; i tillegg til å jobbe med noen få coachingklienter en-til-en, starter jeg opp mitt første nettkurs førstkommende mandag, der det å finne og følge din personlige visjon er temaet (har du utformet din personlige visjon, btw?). I tillegg til å jobbe med privatmarkedet slik som dette, har jeg også fått flere oppdrag innenfor bedriftsmarkedet som både har elementer av kommunikasjon og coaching i seg. Nå jobber jeg blant annet med to Hallingbedrifter, i tillegg til at jeg muligens skal inngå et samarbeid med en tredje.

Jeg får jobbet med det jeg liker best innen kommunikasjonsfaget; nemlig startfasen og planleggingsstadiet. Det å gjøre en situasjonsanalyse, analysere målgruppene gjennom undersøkelser og intervjuer og lage en uslåelig kommunikasjonsstrategi med gode budskap! I tillegg coacher jeg ledere, både med tanke på utfordringer de har og ikke minst hvordan de kan finne balansen mellom jobb og fritid.

Imidlertid trenger jeg en tydelig retning – en tydelig nisje. Nå jobber jeg rett og slett for bredt. Dette får jeg hjelp til av gründertrener Torill (hun med det blå håret) i Fjellflyt. I tillegg utdanner jeg meg til Associate Certified Coach, der undervisningen og kollokviene foregår grytidlig om morgenen på zoom.

Det å starte egen bedrift er fantastisk, selv om det selvfølgelig er opp og nedturer, selv om jeg står skikkelig fast innimellom, selv om det er mye å sette seg inn i som ikke er like lystbetont, selv om det krever enorm selvdisiplin og selv om ikke alt går slik jeg planlegger.

Fri som fuglen.

Tenk å kunne ta seg en fjelltur midt på dagen! Fri som fuglen.

Skolestart og barnehagestart

Oppstarten på skolen har vært litt tøff, syns jeg. Da Linus klamret seg fast til pappaen første skoledag, spurte jeg meg selv hva i huleste vi hadde gjort. Tenk å bryte opp fra et trygt og godt nettverk, fantastiske små venner og et knallbra fotballag på Nesodden. Jeg følte meg slem, og stod der med klump i halsen. Men med hjertegode lærere, SFO-personale og inkluderende barn, har det gått seg gradvis til for hver dag som har gått. Linus er glad når han ser at det er unger i ballbingen og hopper i det da. Imidlertid har vi fortsatt startvansker. Men i morgen skal han ha med seg en annen ivrig fotballspiller hjem fra skolen. Gode opplevelser er det som trengs. Minstemann har det forøvrig som plommen i egget. Han elsker å sykle i barnehagen, leke ute, dra på fjelltur, spise mat og “jobbe” (som han sier) med kvister og kongler.

Barnehage

En liten fyr som elsker den nye barnehagen.

Jeg kjenner det selv. Jeg savner nettverket på Nesodden og de gode, nære vennene i Oslo-området. Men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke savner Oslo i seg selv (med unntak av konsertopplevelsene). Og selvsagt savner jeg kollegene mine, jeg hadde jo verdens beste kolleger i Posten og Bring, og jeg tenker ofte på dem med et smil om munnen. Nettopp derfor er det viktig for meg å bli en del av et miljø. Så gjett om jeg ble glad da en av mine samarbeidspartnere tilbød meg å dele kontor med ham 2-3 dager i uka på veksthuset. De andre dagene sitter jeg på landhandelen Elmas handel eller hjemme, og det fungerer bra.

Motstanden

Noe av det jeg hadde mest motstand mot da vi bestemte oss for å flytte hit, var å møte den såkalte mentaliteten i Hallingdal (med fare for å sette hallingen i bås). Den typiske hallingen er for meg traust, innadvendt, en smule skeptisk og ganske lukka. Det er ikke alltid like enkelt å bli kjent med en halling, og det er ikke alltid like enkelt å legge frem ideer som befinner seg litt utenfor det som er «normalt». For meg som er vant til åpenheten det innebærer å bo på Nesodden, så jeg for meg en overgang. Men jeg har fått meg en positiv overraskelse, gitt. Jeg har kun fått motstanden min bekreftet ved et par anledninger. Og hallingene har ofte tatt initiativet, smilt og sagt; “Deg har eg lyst til å bli kjent med!” eller “Deg er eg nysgjerrig på!” eller “Deg har eg lyst til å skravle med!”. I tillegg til hallinger, er det en god del innflyttere her i Hemsedal. Oslo-folk som bor her fordi de elsker fjell og friluftsliv, slik som oss. Og en del folk fra andre steder i Norge og fra andre land (spesielt Sverige og Danmark) befinner seg her også. Vi har blitt invitert på fest, lunsj, grillfest og te, og føler oss velkomne.

Tur og venner

Som du skjønner, til tross for startvansker har vi det bra her oppe på fjellet. Det viktigste for meg er familien, tid, ro, frihet og fjell – og det har jeg nå. Denne helgen hadde jeg besøk av mine kjære venninne og «søster», Kjersti. Hun er forresten forfatter av boka Kjære Mor, som jeg anbefaler på det sterkeste, spesielt hvis du selv er mor ! Neste uke drar jeg til Oslo, for påfyll med venner samt tid med Elias, min eldste sønn. Det blir så fint. Og friheten jeg har nå, gjør at jeg planlegger en ukes jobbetur i løpet av høsten med en nær gründervenninne. Kanskje til et vinslott i Italia, med treningstøy, bøker og mac i bagen.

Follow your bliss, darling!

 

TAGS
RELATED POSTS
Hugsmia - Mayka Brevik

Hugsmia er ei smie for bedriftsleiarar som ynskjer seg tid til det viktigaste. I smia møter du Mayka - kommunikasjonsrådgjevar og eksperimentell katalysator med sans for komplekse prosjekt. Bloggen dreier seg om Mayka si eiga reise, for å få tid til det viktigaste, og slik oppnå livskvalitet. For tida går noko av smedarbeidet ut på å leggje om bloggen til nynorsk.

Følg meg!

Legg inn din epost-adresse, så sender jeg deg en varsling når jeg legger ut nye blogginnlegg.

Bli med blant 13 andre abonnenter

Kategorier
Blogglisten
Blogglisten hits