Føl deg fri som fuglen, med meg på lag!
Eventyret Livskvalitet Natur

Å si farvel til det kjente og kjære

By on 3. juli 2017

Å gå for drømmen, ”å hoppe av”, betyr at du også kommer til savne det trygge og vante innimellom. For drømmer du om å være fri som fuglen eller gjøre noe helt nytt, så må du gi slipp på det behagelige og stabile, i alle fall for en stund. Du må ut av komfortsonen – så det holder.

Den stille stemmen

Men dersom ønsket om å følge den stille stemmen i ditt indre er sterk nok, vil det være verdt det. Kanskje om ett år, kanskje om tre år, kanskje om fem år. Det vil uansett komme en tid der du ser tilbake på det valget du tok – og tenker at du er glad for at du gjorde det du gjorde. At du våget. Uansett hva utfallet måtte bli. For min del vil usikkerheten og alle flytteeskene være et tilbakelagt kapittel om noen år.

Avskjedsgave da vi reiste fra Nesodden

En av avskjedsgavene fra fantastiske venner på Nesodden. Et vakkert maleri av den lokale kunstneren Terje Risberg, til minne om dem. Traff meg midt i hjertet. Tenk å stå på denne brygga, og reflektere over livet!

Leve i tråd med min visjon

I den epoken, som jeg nå er inne i, tar jeg meg tid til å si farvel til det som er i livet mitt. Jeg sørger litt. For jeg vet hva jeg reiser fra, men jeg aner ikke hva jeg reiser til.

Imidlertid ser jeg hver dag for meg den personlige visjonen min, det jeg ønsker å oppnå- og da blir alt mye lettere.

Til ettertanke

Akkurat nå sitter jeg i Vikersund, hvor familien har et småbruk, som vi bruker som rekreasjonssted. Min far vokste opp her. Det er et stille sted i skogen, hvor vi kan spankulere ned til Tyrifjorden. Her ser jeg tilbake på uka som har gått. Jeg lar alt synke inn, innimellom slagene. Jeg er her med barna, mens mann, svigerfar og noen flyttefolk tar seg av møblene og pappeskene.

Når det røyner på

Den siste uka har jeg felt noen tårer hver eneste dag. Over å si farvel til nære venner på Nesodden, farvel til nydelige og hjertevarme kolleger i Posten Norge, farvel til vennene til 7-åringen (og de skjønne foreldrene), farvel til det snille personalet i barnehagen til 2-åringen og farvel til hjemmet vårt som vi har blitt så glad i. I tillegg er fremtiden uviss, uten trygge rammer. Når jeg kjenner på at hjernen helst vil tilbake til det behagelige og trygge livet, forsøker jeg å gjøre noe komfortabelt oppi alt det ukomfortable:

  • Meditere og/eller gjøre yoga.
  • Puste med magen og drikke litt kamillete.
  • Ta en dag av gangen, og leve her og nå- sammen med dem jeg er aller mest glad i. Da blir tankene om det som har vært og det som skal komme, mindre farlige.
  • Lese tekster, litteratur eller dikt som treffer meg.
  • Sette på en sang som motiverer meg.
  • Ringe en av de nærmeste vennene mine, som jeg vet at alltid vil gi meg det jeg trenger.

Jeg avslutter med denne sangen. Lytt til teksten! Ei venninne av meg sang denne låta i bryllupet vårt her på småbruket, for syv år siden. (Og R.I.P, Michael).

TAGS
RELATED POSTS
Hugsmia - Mayka Brevik

Hugsmia er ei smie for modige og energiske bedriftsleiarar som ynskjer seg tid til det viktigaste, slik som nye kreative prosjekt, hobbyar og relasjoner. Hugsmia smir og slagkraftig kommunikasjon for hjarteprosjekta til desse bedriftsleiarane. I smia møter du meg, Mayka Brevik, kommunikasjonsrådgjevar og eksperimentell katalysator med sans for komplekse prosjekt. Bloggen dreier seg om mi eiga reise, for å få tid til det viktigaste, og slik oppnå livskvalitet. For tida går noko av smedarbeidet ut på å leggje om bloggen til nynorsk.

Følg meg!

Legg inn din epost-adresse, så sender jeg deg en varsling når jeg legger ut nye blogginnlegg.

Bli med blant 15 andre abonnenter

Kategorier
Blogglisten
Blogglisten hits